En løve lå og sov i skogen, med det store hodet hvilende på potene. En engstelig liten mus kom uventet borti ham, og i skrekken og hastverket med å komme seg bort, løp den over løvens nese. Vekket fra luren, la løven sint den store poten på musens hale.

«Spar meg!» ba den stakkars musa. «Vær så snill, slipp meg, og en dag vil jeg sikkert gjengjelde deg.»

Løven var svært underholdt over tanken på at en mus noen gang kunne hjelpe ham. Men han var sjenerøs og slapp til slutt musa.

Noen dager senere, mens han var på jakt etter bytte i skogen, ble løven fanget i et nett. Ute av stand til å fri seg selv, fylte han skogen med sint brøling. Musa kjente stemmen og fant raskt løven som slet i nettet. Hun løp til ett av de store tauene som bandt ham, gnagde på det til det brast, og snart var løven fri.

«Du lo da jeg sa jeg ville gjengjelde deg,» sa musa. «Nå ser du at selv en mus kan hjelpe en løve.»