Noen sultne hunder fikk øye på flere huder på bunnen av en bekk, der garveren hadde lagt dem til bløtlegging. En fin hud er et utmerket måltid for en sulten hund, men vannet var dypt, og hundene kunne ikke nå hudene fra bredden. Så de holdt et møte og bestemte at det beste de kunne gjøre, var å drikke opp elven.

Alle begynte å drikke opp vannet så fort de kunne. Men selv om de drakk og drakk, helt til de, én etter én, var i ferd med å sprekke av all drikkingen, var vannet i elven fortsatt like høyt som noensinne.