Det var en gang, i en stille skog, en koselig liten hytte. Inne bodde tre bjørner: pappa bjørn, mamma bjørn og babybjørn. En morgen kokte de en gryte med grøt til frokost. Den luktet varm og søt, men den var for varm til å spise.

"Vi tar en spasertur mens den kjøler seg," sa pappa bjørn.

Så de tre bjørnene gikk ut blant trærne og lot sin pene hytte stå igjen.

Langs stien kom det en liten jente med lyst gyldent hår. Alle kalte henne Gullhår. Hun var nysgjerrig og likte å utforske. Da hun så hytten, kikket hun på vinduene og kjente den deilige lukten i luften.

"Jeg lurer på hvem som bor her," hvisket hun. Hun banket på døren. Bank, bank! Ingen svarte. Gullhår vred på håndtaket. Døren åpnet seg.

Inne så hun et bord med tre boller med grøt. Gullhårs mage rumlet.

Hun tok opp en skje fra den største bollen.

"Au!" ropte hun. "Denne grøten er for varm!"

Hun prøvde den mellomstore bollen.

"Brr!" sa hun. "Denne grøten er for kald."

Så smakte hun på den minste bollen.

"Mmm," smilte hun. "Denne grøten er akkurat passe." Og hun spiste opp alt.

Etter å ha spist, så Gullhår etter et sted å sitte. Ved ilden var det tre stoler.

Hun klatret opp i den største stolen. "Å nei," sukket hun. "Denne stolen er for hard."

Hun prøvde den mellomstore stolen. "Å jøss," rynket hun. "Denne stolen er for myk."

Så satte hun seg i den minste stolen. "Ahh," sa hun. "Denne stolen er akkurat passe." Hun vred seg litt for å bli komfortabel—knak! Den lille stolen gikk i stykker.

Gullhår følte seg trøtt og gikk opp trappen. I soverommet var det tre senger.

Hun la seg på den største sengen. "Denne sengen er for hard," sa hun og rullet seg rundt.

Hun prøvde den mellomstore sengen. "Denne sengen er for myk," mumlet hun og sank ned.

Så krøllet hun seg sammen på den minste sengen. "Denne sengen er akkurat passe," gjespet hun. Og før hun visste ordet av det, sovnet hun.

Snart kom de tre bjørnene hjem fra spasertur, klare for frokost.

"Noen har spist av grøten min," brummet pappa bjørn og så inn i den store bollen sin.

"Noen har spist av grøten min," sa mamma bjørn og kikket i den mellomstore bollen.

"Noen har spist av grøten min," pep babybjørn og stirret på den tomme bollen, "og de spiste opp alt!"

De vendte seg til stolene.

"Noen har sittet i stolen min," sa pappa bjørn.

"Noen har sittet i stolen min," sa mamma bjørn.

"Noen har sittet i stolen min," ropte babybjørn, "og de har ødelagt den!"

Forsiktig klatret de opp trappen.

"Noen har sovet i sengen min," sa pappa bjørn.

"Noen har sovet i sengen min," sa mamma bjørn.

Babybjørn snublet bort til sengen sin. "Noen har sovet i sengen min," hvisket han, "og her er hun!"

Gullhår åpnet øynene. Tre bjørner så på henne! Hun hoppet fra sengen i en forskrekkelse, skyndte seg ned trappen og løp ut døren. Hun småløp langs skogstien og stoppet ikke før hun nådde sitt eget hjem.

Etter den dagen husket Gullhår hvordan det føltes å bli overrasket og redd. Hun visste at det var galt å gå inn i et hjem uten å spørre. Og hun gikk aldri inn i bjørnenes hytte igjen.

Når det gjelder de tre bjørnene, reparerte de babybjørns stol, lagde en ny gryte med grøt, og holdt døren godt lukket når de gikk på spaserturer.

Og skogen var stille og fredelig igjen.