En reisende leide et esel til å bære ham til en avsidesliggende del av landet. Eieren av eselet fulgte med den reisende, gående ved siden av ham for å drive eselet og vise vei.

Veien gikk over en treløs slette hvor solen skinte med all sin kraft. Så intens ble varmen at den reisende til slutt bestemte seg for å stoppe for å hvile, og siden det ikke fantes noen annen skygge, satte den reisende seg ned i skyggen av eselet.

Nå hadde varmen påvirket driveren like mye som den reisende, og enda mer, for han hadde gått. Siden han også ønsket å hvile i skyggen eselet kastet, begynte han å krangle med den reisende og sa at han hadde leid eselet og ikke skyggen det kastet.

Og mens de to var opptatt med å krangle, stakk eselet av.