Bibi var en liten blå båt. Natten var mild. Månen var rund og lys. Bibi ville ha et lite eventyr. "Jeg er modig," sa Bibi. "Jeg kan dra. Jeg kan se."

Kvakk andungen hoppet inn. "Kvakk, kvakk. Jeg kommer også," sa Kvakk. Måke måsen fløy over. "Svev, svev. Jeg skal vise vei," sa Måke. "Vi er modige. Vi er snille. Vi går sakte. Vi går trygt," sa de.

Vannet gikk svush-svask. Bibi gikk dunk-dunk-dunk. Årene gikk dypp, dypp, dypp. "Ro, ro, ro," sang Kvakk. Stjernene laget en sølvsti. Månen laget en søvnig vei av lys.

De passerte høyt grønt siv. En liten fisk kikket. "Hei, lille en," sa Bibi. En sjenert krabbe viftet med en liten klo. "Hei, hei," sa Kvakk. Fyrtårnet på den fjerne øya blinket. Blink, blink. "Vi klarer det," sa Måke.

De nådde en sandig bukt. Sanden var varm og gyllen. De fant et glatt skjell. De fant et rødt blad. De lyttet til bølgene. Shhh, shhh, shhh.

"Det er tid å dra hjem," sa Bibi. "Ja," sa Kvakk. "Ja," sa Måke. Tilbake dro de. Dypp, dypp, dypp. Dunk, dunk, dunk. Svush, svask, shhh.

Havnen var stille. Himmelen var et stort teppe. Stjernene blunket. Månen gjespet. "Vi var modige. Vi var snille," sa Bibi. "Vi er hjemme." Kvakk krøllet seg sammen i båten. Måke la vingene inn. God natt, lille båt. God natt, modige venner. God natt, milde hav.