Clover var en liten hvit katt med et grønnflekket øye, som et bittesmått blad. Stripe var en høy tabby med en lang, ringet hale som kurvet seg som et spørsmålstegn. De bodde i et lyst gult hus med en rød dør og et solskinnstrinn. De var beste venner.

"La oss utforske," sa Clover hver morgen.

"Sammen," sa Stripe og banket Clovers whiskers med den myke poten.

En luftig dag tumlet en drage inn i gården deres. Den var formet som en fisk og glitret blått. Snora skled over gresset som en slange.

"Jag fisken!" ropte Clover.

Stripe lo. "Forsiktig," minnet han henne.

De pat-pat-paddet etter dragen, gjennom svisende kløver, under porten og ut på Solsikkeveien. Dragen trakk og flagret og kilte nesene deres som om den ville leke tikken. Den spratt forbi en hage, forbi et bakeri som luktet varme boller, og inn i parken.

Under en benk i parken hørte de et bittesmått "mjau." En liten grå killing gjemte seg der, med ører som vridde seg.

"Hallo," sa Clover og krøp lavt.

"Jeg er Dot," hvisket killingen. "Jeg fulgte en sommerfugl og nå kan jeg ikke finne min blå dør." Whiskerne dirret. "Alt er for stort."

Stripe satte seg slik at ansiktet var i nivå med Dots. "Vi kan hjelpe," sa han. "Fortell oss hva du husker."

Dots øyne lysnet. "Blå dør. En dørmatte med blomster. En bjelle som går jingle-jing når du berører den."

Clovers hale sveipet. "Eventyr og en jingle? La oss gå!"

"Side ved side," sa Stripe. "Dot i midten."

De dro av gårde. Dragefisken skled med, med halen hektet seg fast i en lav gren. Clover løsnet den forsiktig med varsomme poter. Stripe pekte med whiskerne mot en liten bro. Under dem sang et bånd av vann over småstein.

Dot kikket på broen. "Den vagler," pep hun.

Clover gikk på brettene. "Jeg går først og viser deg at det ikke er skummelt," sa hun og satte potene ned en-to-tre. "Lytt. Den knirker som en søvnig dør!"

Stripe gikk på den andre siden av Dot. "Jeg forteller en vits," sa han. "Hva sier fisk når de er begeistret?"

Dot blinket. "Hva?"

"Fin-tastisk!" spant Stripe. Dot fniste, og de tre krysset sammen.

Hinsides broen fylte lyse paraplyer markedet. Folk pratet. En stor brun hund med snille øyne satt ved en fruktbod.

"Hallo, Bongo," sa Stripe. De hadde møtt ham før.

"Voff! Hallo, Stripe. Hallo, Clover," rumlet Bongo. Han sniffet forsiktig. "Og hvem er dette?"

"Jeg er Dot," sa Dot. "Jeg leter etter min blå dør."

Bongo pekte med nesen. "Mange blå dører i rekken ved eiken. Den med en fuglemater synger hele dagen. Den med blomsterdørmatta lukter såpe."

"Takk," sa Clover og Stripe sammen.

De paddet mot eiken. Blå dører sto i en pen rekke, hver med noe spesielt. En hadde et bittesmått vindu. En hadde en skinnende knott. En hadde en dørmatte dekket med malte margeritter.

Dot sniffet og vridde seg. "Den! Blomstermatte!" Hun banket den med poten. "Jingle-jing?"

Clover rakk opp og slo den lille bjellen. Jingle-jing!

Døren åpnet seg, og en jente med krøllete hår kikket ut. "Dot!" ropte hun og plukket opp killingen i armene. Dot pep et lykkelig pip og gned haken mot henne.

"Takk, modige hjelpere," sa jenten. Hun bandt et lite blått bånd rundt Clovers hals og et grønt bånd rundt Stripes. "For venner," sa hun.

Clover svulmet av stolthet. Stripes øyne gnistret. Dot vinket med den bittesmå poten fra jentens skulder. "Kom og lek igjen!" mjauet hun.

På veien hjem trakk dragefisken seg fri og suste mot himmelen. Clover hoppet og banket den én gang, og den svevde høyere, et lyst blått blunk mot skyene. Stripe så den gå, og bumpet deretter Clovers skulder med sin.

"Vi fant en ny venn fordi vi var nysgjerrige," sa Clover.

"Og vi fikk henne hjem fordi vi var sammen," svarte Stripe.

De triplet tilbake til det gule huset med den røde døren og slo seg ned på solskinnstrinnet. Båndene flagret mykt i brisen. Over veien gikk en bjelle jingle-jing. Et lite grått ansikt kikket fra et vindu og vinket.

Clover spant. Stripe spant. Side ved side, hale til hale, var de klare for den neste nysgjerrige dagen.