For lenge siden levde det en mann som trodde han kunne lese fremtiden i stjernene. Han kalte seg astrolog og tilbrakte nettene med å stirre opp på himmelen.

En kveld gikk han langs landeveien utenfor landsbyen. Øynene hans var festet på stjernene. Mens han var dypt konsentrert om å lese at verdens ende var nær, falt han plutselig ned i et hull fylt med søle og vann.

Der sto han opp til ørene i det gjørmete vannet, og klorte vilt på de glatte sidene av hullet i et forsøk på å klatre ut.

Ropene hans om hjelp fikk snart landsbyboerne til å komme løpende. Mens de dro ham ut av søla, sa en av dem:

"Du later som om du kan lese fremtiden i stjernene, men likevel klarer du ikke å se hva som er ved føttene dine! Dette kan lære deg å vie mer oppmerksomhet til det som er rett foran deg, og la fremtiden ta vare på seg selv.""

"Hva nytter det," sa en annen, "å lese stjernene, når du ikke kan se hva som er rett her på jorden?""